Hudpleie :: fra innsiden og utsiden

Det reklameres for og diskuteres om hvilke hudpleieprodukter – og merker som er de beste, mest effektive og foryngende. Innenfor næringsgruppen frisering og skjønnhetspleie omsatte bedriftene (behandlinger og produkter) i 2010 for hele åtte milliarder kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Og disse tallene øker for hvert år. Kvinner er stadig på jakt etter det beste av det beste, produktene skal være oppstrammende, reversere rynkedannelse, gi fukt til tørr hud og aller helst inneholde magiske, eksotiske ingredienser få eller ingen av oss har hørt om før. Det er blitt større fokus på økoprodukter, parabener og skadelige, hormonforstyrrende ingredienser – men industrien jukser og lurer på en sånn måte at vi får i oss mer enn hva vi aner. Det samme gjelder barna våre. Man bør i tillegg tenke over hvilke lidelser dyrene som brukes for å teste ut om disse produktene kan gi allergiske reaksjoner (blant annet), påføres. Unødvendig og ondskapsfullt!

Jeg har aldri brukt så lite penger på skjønnhets – og hud/hårpleieprodukter som jeg har gjort de siste årene. Hvorfor? Jeg har innsett og erfart at man trenger virkelig ikke alle de produktene det reklameres for. Jeg bruker de samme produktene til flere formål, disse produktene er rene eller har ryddige ingredienslister uten forvirrende innhold. Huden min, håret mitt og neglene mine har aldri vært så friske og sterke som de er nå og har vært de siste årene. Jeg vil benytte anledningen til å reklamere for tradisjonskostholdet jeg sverger til – og har gjort de siste årene. Mye av det jeg får i meg via kosten styrker og pleier bl.a huden fra innsiden. Dette er kjent kunnskap kvinner har benyttet seg av tidligere men som gradvis har blitt erstattet med det nyeste fra hudterapeutene, kjemiske vidundermidler “som er labratorietestet” i tillegg til syntetiske kosttilskudd og kostholdsanbefalinger/matrender som sulter huden for næring og naturlig balanse. Tradisjonelt sett har det blitt brukt fett (kokosolje, olivenolje, avocado, eggeplomme) i både kosmetikk og hudpleie. Dette er ingredienser vi fortsatt bør se etter i ingerdienslista hvis vi skal kjøpe hudprodukter i butikken. Fettet holder på fuktigheten i huden, beskytter, smører, gjør huden myk og jevn. Fordelen med å lage egne hudpleieprodukter selv er at man kan tilsette ferske ingredienser som inneholder melkesyrebakterier. Disse tarm – og hudvennlige bakteriene vil ha samme effekt utvortes som de har i tarmen vår. I mangel på vann bruke de i fortiden (og helt sikkert fortsatt i noen kulturer) syrnet melk for å rense hud og spesielt sår for å hindre infeksjoner samtidig som huden styrkes og tilføres næring. Her er en oversikt, guide eller hva jeg skal kalle det. Det ble (som det ofte blir) mer tekst enn jeg hadde planlagt, men jeg har prøvd å gjøre innlegget oversiktlig og du kan hoppe til det avsnittet som er mest interessant for deg :-)

Huden trenger vitaminer Huden er kroppens største organ og trenger som alle andre organene tilførsel av vitaminer og mineraler fra maten vi spiser. Da snakker jeg om vitaminer i sin naturlige form, ikke syntetiske kosttilskudd eller slikt. Mangel på de fettløselige vitaminene A og D kan vise seg som ru, grov og ujevn hud på baksiden av armene for eksempel. Vitamin A er kritisk med tanke på reparasjons – og helingsprosessen i huden vår. Blir man solbrent eller skader huden på andre måter(giftstoffer fra mat/drikke eller de som skader huden fra utsiden) er vitamin A viktig for å hindre varige skader (rynker, strekkmerker osv). Vitamin A vil i tillegg styrke epidermis (det øverste hudlaget). I tilfeller med alvorlig akne blir det ofte utskrevet medisin som skal ta knekken på problemet. Disse medisinene er farmasøytiske og har i likhet med de fleste andre mange bivirkninger. Sliter man med mye kviser eller alvorlig akne (eller utslett/irritert hud, skjøre/flisete negler, flass eller glansløst hår) er det stor sjans for at kroppen mangler A vitamin. Det finnes mange eksempler på de som har blitt kvitt problemet kun ved å øke inntaket(høy dose) av mat eller produkter med naturlig vitamin A – som fiskeleverolje. Vitamin A finner man i ekte smør og dette vitaminet tas opp via huden. Å smøre seg med upasteurisert smør innimellom  kan faktisk være en god ide. Vitamin D får man naturlig av å eksponere kroppen for sollys. Dette solskinnsvitaminet er viktig for hudens fornyelsesprosess og kan forklare hvorfor huden vår er synlig mye friskere og sunnere når vi oppholder oss i solen eller er på ferie. Tilførsel av vitamin D er nyttig i behandling av psoriasis, kløe/irritert eller flassende hud. Mangel av vitamin E er også assosiert med akne.  De vannløselige vitaminer spiller også viktige roller for hudhelsen, spesielt vitamin B5 (pantotensyre), vitamin B12 og vitamin C.

Huden trenger mineraler Får man i seg for lite magnesium er man mer utsatt for allergier og eksem. Tradisjonell kjøttkraft og mineralsalt er gode kilder til magnesium som kroppen og huden vår trenger. Andre mineraler som spiller viktige roller for god hudhelse er sink, jern og selen. Sinkmangeler assosiert med akne fordi sink bidrar til å kontrollere produksjonen av olje i huden. God jernstatus gir huden glød. Selen støtter vev elastisitet og beskytter mot frie radikaler. Rødt kjøtt, lever og sjømat er våre beste kilder til disse viktige mineralene. Heme-jern er den typen jern vi finner i animalske matvarer og er den typen jern kroppen lett tar til seg og drar nytte av.

Huden trenger proteiner En sunn hud er (på lang sikt) avhengig av komplett protein fra animalske produkter. Dere som leser denne bloggen og bloggene til mine med(kraft)søstre har vel fått med seg at vi er tilhengere og den siste tiden storforbrukere av gelatin. Da i form av kjøttkraft og gelatin i pulverform. Hvorfor? Det er mange årsaker. Gelatin er rent protein, hydrolisert kollagen som bygger opp og styrker kollagen i huden og kroppen vår. Gelatin inneholder en rekke aminosyrer, blant annet glysin. Glysin styrker og bedrer også fordøyelsen og stabiliserer magesyrenivået (som jeg også nevner i avsnittet om hudpleie fra innsiden) som igjen er avgjørende for god hudhelse. “The Doctor Within” kan fortelle oss litt om fordelene med tilskudd av gelatin, den beste kilden til kollagen som huden vår, neglene, håret og organene våre (blant annet) er bygd opp av. Problemet er at etter som vi blir eldre produserer vi mindre og mindre kollagen selv og resultatet vil vise seg i form av slapp hud og rynker, hårtap og skjøre negler.

Blir du nysgjerrig på dette med kollagen, kan du lese hele artikkelen her!
Man kan kjøpe kremer som inneholder kollagen. Disse er ofte dyre og kan ikke sammenlignes med effekten av å tilføre dette hudstyrkende proteinet via maten vi spiser. Da vil kollagenet i tillegg til å styrke huden, styrke organer og vev på innsiden.
Gir du barna dine mat med kjøttkraft, gryteretter, stuinger, supper og retter/drikke med gelatin vil du være med på å styrke hud såvel som ledd og tarmsystem – noe de vil ha nytte av resten av livet! Med riktig type mat fra starten vil du sørge for at de utvikler en solid benbygning og generelt en kropp som er robust og frisk. Det finnes utallige bildeeksempler på barn som har vokst opp med et tradisjonelt kosthold versus de som har spist moderne (karbo, raffinert, planteoljer, antinæringsstoffer osv). Hvilket som er mest lønnsomt med tanke på hudhelse, benbygning, tannstilling og helse, er vel ikke til å stikke under en stol.
Her er et eksempel på aldringsforskjell mellom to 60-åringer med to forskjellige kosthold:
Bilde og tekst er hentet fra boka Deep Nutrition. Vil anbefale den til alle som er opptatt av arv/genetikk, kosthold, helse og hudhelse. Her går man i dybden, bokstavelig talt.

Huden trenger fett Etter at jeg endret kosthold og økte inntak av blant annet animalsk og mettet fett, har jeg om vinteren lagt godt merke til at huden ikke blir knusktørr og flassende som før – og om sommeren tåler jeg solen mye bedre. Stephan Guyenet har skrevet et fint innlegg om hvorfor huden blant annet trenger fett. Riktig type fett.

Hudpleie fra innsiden

Man må bare innse det: sunn hud kommer først og fremst fra innsiden. Sliter du med hudproblemer av et eller annet slag, bør du ta en gjennomgang av kostholdet før du vrenger lommeboka og hamstrer dyre hudpleieprodukter. Vil du ha en frisk hud bør du ha et (tradisjonelt) kosthold med lite karbohydrater, mye animalsk fett og proteiner, rikelig med fettløselige vitaminer og proteiner som er lett tilgjengelig for kroppen (animalske) – disse proteinene styrker huden. Animalsk fett (utsmeltet talg, smør/ghee, smult, melkefett osv) Mettet fett i kokosolje og palmeolje smører og styrker huden fra innsiden. Kjøttkraft og grytemat er vår beste kilde til kollagen, melkesyregjæret mat bedrer fordøyelsen som videre påvirker huden vår. Lommelegen skriver om melkesyret mat og hudhelse her. I 2008 ble det åpnet en japansk restaurant i New York som spesialiserte seg på kollagen-styrkende mat! Så og si alle rettene på menyen inneholdt kjøttkraft kokt på svineknoker. Dette gir en mineral og kollagenrik kraft og eieren av restauranten kan fortelle at hvis man begynner å spise slik hudstyrkende mat i 30 årene vil man se yngre ut i 40 årene :-) les mer om hvordan man koker kjøttkraft hjemme her.

Skin Food fra Hakata Tonton: rå kalvelever sashimi og kjøttkraft med spicy urter og krydder.

Ikke vær redd for å bruke krydder! Krydder stabiliserer magesyreproduksjon som fører til god tarmhelse og igjen – god hudhelse. Krydderurter som hvitløk, cayenne, kanel og sort pepper (blant annet) vil ikke føre til uren hud eller hudproblemer slik noen ryktet forteller. Disse krydderurtene øker svetteproduksjonen, stoffskiftet og blodgjennomstrømningen som videre hindrer betennelse og heller avgifter. Les mer om krydderurter her. En studie foretatt i Sverige viser til sammenhengen mellom dårlig tarmhelse og utvikling av eksem hos spedbarn (Journal of Allergy and Clinical Immunology, Vol 121, pp 129-134 January 2008.) Antibiotikakurer er som kjent ikke tarmfloraens beste venn og vil ofte føre til uren hud i tillegg til andre plager. Dette fordi PH balansen og magesyrenivået i tarmen blir påvirket og dette påvirker igjen huden. Her er melkesyrebakterier stikkordet (surkål og melkesyregjærede grønnsaker, vann – og melkekefir bl.a) og andre organiske syrer  tillegg til melkesyren (smørsyre, eddik, sironsyre) for å rette opp igjen – tarmen og huden. Husk at stress påvirker helse og hud, i likhet med sigaretter/nikotin og legemidler.

Hudpleie fra utsiden

Til ansiktet kan man kokosolje, olivenolje eller annen naturlig olje til å fjerne sminke med. Masser oljen inn i huden og vask av med en fuktig, varm klut. Avslutt gjerne renserutinen med ansiktsvann på en bomullspad, for å fjerne oljerester og friske opp huden. Etter rens kan du smøre huden med en god krem som både beskytter og gir huden næring. Det anbefales å rense og smøre huden om kvelden og heller la huden få beholde de naturlige fettlaget fra morgenen av – fremfor å vaske og smøre på nytt. Er du veldig tørr i huden, smør heller et nytt tynt lag krem eller hudvennlig olje. Det finnes mye bra mineralsminke og mineralfoundation i pudderform, som lar huden puste og ikke innholder skadelige ingredienser. Med tanke på mer dyptgående behandlinger som peeling og ansiktsmasker, kan man droppe eller redusere bruk av kjemisk peeling og dyre masker fulle av unødvendige saker. Mineralsalt blandet med olje eller rå honning fungerer greit som skrubb om man ikke bare bruker en litt ru fuktig klut. Trenger ikke være mer avansert enn som så! Ansiktsmasker kan man lage av yoghurt, honning, avocado, havregryn, papaya, agurk, eggehvite, havsalt, oljer, urter og  krydder, for å nevne noe. Yoghurt inneholder melkesyrebakterier for eksempel, en del frukt inneholder enzymer, havsalt inneholder mineraler og riktig type fett vil tilføre fettsyrer og annen næring via huden. Eksperimenter og finn din egen favorittoppskrift! Kanskje du til og med kan spise det som blir til overs? Et annet tips kan være å dampe huden før man påfører ansiktsmasken. Dampen vil åpne porene i huden og ingrediensene i masken vil fungere i dybden. Kok opp rikelig med vann og hold ansiktet over kjelen (pass pass, det er fort gjort å brenne seg på dampen!) under et håndkle. Du kan tilsette urter i vannet (rosmarin og timian er rensende, peppermynte oppfriskende/oppstrammende og rensende, og kamille og lavendel er beroligende) og så er det bare å dampe seg i ca 10 minutter. Luftepauser er ok innimellom!

IMG_20141123_102613

 

Til kroppen kan man med fordel redusere bruk av såpe. Daglig dusjing er heller ikke nødvendig, la så godt det lar seg gjøre la huden få beholde sitt naturlige fettlag. Har man vært på trening e.l, kan det holde å skylle kroppen med vann og kun bruke såpe på intimområder, under armene og bena. Resten av huden bør som sagt få beholde så mye som mulig av sitt naturlige fettlag og sine melkesyrebakterier som er med på å beskytte. Det samme med tanke på barna – såpebruk bør redusreres, bruk gjerne oljer og mineralsalt i badevannet ellers så holder det med klutvask der det er nødvendig. Du kan øke blodsirkulasjon, fjerne døde hudceller og gusten hud ved å  å huden en skikkelig skrubberunde. Klargjør gjerne huden på denne måten før du tar deg et deilig varmt bad med mineralsalt – da vil mineralene lettere trekke inn i huden og gjøre god nytte for hele kroppen. Bruk tørrbørste, skrubbehansker og/eller finkornet mineralsalt blandet med olje på fuktig hud. Bruker man det siste eksempelet skyller man bare av saltkornene og lar oljelaget få ligge på – og trekke seg inn i huden. Huden føles deilig og myk etterpå og får en fin glød grunnet stimulering av blodsirkulasjonen. Men husk å smør i etterkant hvis du ikke bruker olje i skrubben! Bruk gjerne en god, fet krem i etterkant av skrubb og bad – Naturkildens hudkrem kan brukes på hele kroppen og gir rikelig med fukt. Et tips kan være å smøre på fuktig hud, så får du fordelt kremen lettere. Vegetabilsk fett er i motsetning til mettet og animalsk fett ikke egnet til hudpleie (eller som mat) grunnet oksidasjonsfare og irritasjon av huden (kaldpresset olivenolje er unntaket). Vegetabilsk fett blir i likhet med matvareindustrien brukt av pengegriske hudpleieprodusenter som et billig fyllmiddel i produkter og sminke. Resultatet er ofte allergiske reaksjoner, irritert tørr hud og kviseutbrudd. Matvareprodusentene kan slippe unna med å fortelle oss at produktene er “hjertegode”, mens sannheten om skadene på blodårene våre er ikke like lette å se med det blotte øye. Og i og med at vi ikke har nerveender i tarmen slik vi har i huden, vil ikke disse reaksjonene være like åpenlyse. En veldig grei regel kan være: hvis jeg ikke ville spist det, vil jeg ikke smøre det på huden.   De fleste av oss ønsker å bruke deodorant for å motvirke svette og uønsket lukt. Velg en aluminiumsfri type, uten parfyme og skadelige ingredienser som trenger rett inn i blodbanen via huden. Spesielt viktig for gravide og mødre som ammer! Les mer om giftfri deodorant her.

IMG_20141103_180615

 

Comments

  1. Dette var jammen en flott blogg! Jeg leser Wellness Mama, og dette er en super norsk parallell til denne. Noe jeg har ønsket å finne en stund – endelig :)

    Dette innlegget er kjempeinteressant, men jeg er en skumleser og det ble litt for langt for meg. Jeg har lest en del. Blant annet etterlyses det sjampo, og da har jeg et tips: http://sirislchf.blogspot.no/2012/06/et-lite-stykke-sjampo.html

    Jeg har solskader spesielt i ansikt og bryst og er livredd fro sol på disse stedene. Jeg er virkelig usikker på om kokosolje holder der. Hva tror du?

    • Takk for sjampotips! Jeg er ikke utdannet hudpleier og vet heller ikke mye om solskader – så det vil jeg ikke uttale meg for mye om. Jeg vil tro at huden din uansett har godt av sol i små/moderate mengder(vitamin D), men smør med kokosolje og la denne trekke godt inn i huden før du eksponerer den for sollys. Få i deg næringstett mat, fett og proteiner – riktig kosthold med optimal næring gir gode resulateter(heler) mtp hudproblemer. Bruk naturlige og gjerne hjemmelagde hudpeieprodukter med ingredienser som kokosolje, talg, mineralkilder eller kakaofett f.eks for å nære huden fra utsiden. Søk litt etter artikler om hud/hudhelse o.l på wapf sin hjemmeside – kanskje du kommer over noe som kan være nyttig med tanke på din problemstilling! Lykke til:-)

  2. Hei, og takk for en veldig interessant nettside! Mye spennende her :)
    Jeg la merke til at du i denne artikkelen nevner at vegetabilsk olje ikke er bra for huden, men at kokosolje er bra. Får ikke dette helt til å stemme da kokosolje jo er en vegetabilsk olje. Må også understreke at kokosolje er genialt, selger masse av det (jobber i helsekost).
    Selv bruker jeg kun naturlig hudpleie i noe mer kjøpt form (fra kjente merker som eks Weleda) og her brukes og anerkjennes jo vegetabilske oljer av ulike slag. Som for eksempel jojoba, argan, mandel osv., men også animalsk fettkilde som eks lanolin.
    Det er jo derimot noe helt annet med mineralske oljer (parafin, petroleum osv), som ofte brukes i kosmetikkindustrien da det er billig og lett tilgjengelig, men ikke gir huden noen næring.
    Jeg skulle gjerne hatt litt mer info/ link med tanke på det som nevnes her om vegetabilske oljer- for dette var virkelig nytt for meg :)

    • Hei Gunnhild!

      Det er store forskjeller mellom kokosolje og andre planteoljer da kokosolje inneholder 90-96% mettet fett i motsetning til planteoljene som inneholder umettet. Er du usikker på hvorfor planeoljer er fy-fy generelt vil jeg anbefale deg å ta deg tid til å lese i noen av linkene her http://gryhammer.blogspot.no/p/fakta-om-mat.html – som man sier, vil man ikke spise det bør man heller ikke smøre seg med det!
      Når jeg snakker om planteoljer jeg ikke velger å bruke i verken forbindelse med mat eller hudpleie – er det hovedsaklig soya, raps – og solsikkeolje jeg sikter til. Disse blir ofte brukt som billige fyllmidler i masseprodusert kosmetikk og leser du som nevnt noen av linkene ovenfor skjønner du hvorfor man bør styre unna.
      Jeg bruker derimot små mengder (skånsomt behandlet/kaldpresset/økologisk) olivenolje, argan, jojoba og mandelolje – men hovedsaklig/mengde kokosolje eller talg i hjemmelagde oppskrifter. Shea, kakaofett og bivoks bruker jeg også.
      Flott du har fokus på mineraloljer – de hører ikke hjemme noensteds! Jeg bruker heller ikke lanolin da jeg har erfaring med at den kun legger seg som et lag på huden og ikke trekker inn/gir fukt selv om det føles sånn. Huden blir derimot tørrere på sikt da den ikke får pleien vi kanskje føler vi gir. Bivoks har litt den samme effekten og jeg bruker ikke så alt for store mengder av det i egenkomponerte produkter.
      Talg er også animalsk men har en veldig lik fettsyresammensetning som våre egne cellemembraner og vil naturlig nok være nyttig tilførsel til videre god hudhelse og positivt i forhold til vår cellebiologi.
      Talg inneholder i tillegg blant annet fettløselige vitaminer som A, D, K og E i tillegg til stearinsyre som vi ellers finner i smør og kakaofett. Du kan lese litt mer om talg + hudpleie her: http://www.viblans.blogspot.no/2013/02/kroppskrem-med-talg-olje-og-sitrus.html
      Litt om tradisjonelle hudpleiemidler her: (jeg har i ettertid gått bort i fra bruk av castor oil) http://www.viblans.blogspot.no/2013/02/tradisjonell-naturlig-hudpleie.html

      Er forresten også fan av Weleda sine produkter og bruker flere av disse når jeg ikke bruker egenkomponerte:-)
      Håper dette var litt oppklarende med tanke på det du lurte på!

      Vibeke

  3. Eirin Kristin says:

    Hei
    Her var det mye interessant. Men jeg lurer på. Hva er forskjellen på tidsporten sitt smør, og rått smør man lager selv av rå fløte? Jeg har laget det noen ganger nå og det smaker helt supert.

    • Det høres jo vidunderlig ut at du lager ditt eget smør. Det som er spesielt med Tidsporten sitt smør er at det kommer fra frittgående kyr som garantert har spist høytvoksende ubehandlet gress. Det står mer om det inne på tidsporten.no.

  4. Helene Harefrøken Helene Harefrøken says:

    Takk for et utrolig grundig og godt skrevet innlegg om hudpleie, Vibeke!

    Her er en fin artikkel på krystalldeodoranter:
    http://bubbleandbee.blogspot.no/2009/03/aluminum-in-crystal-deodorants.html

    Jeg brukte slike deodoranter tidligere, men etter å ha lest hva Stephanie skriver om disse har jeg kuttet dem helt ut (har fulgt Stephanie en god stund, og vet hun har rimelig bra peiling).

    Bruker deo fra primalpitpaste.com og denne deodoranten banker samtlige konvensjonelle (og såkalt naturlige) deodoranter jeg noen sinne har brukt langt ned i støvlene. Den er simpelthen den beste deodoranten jeg har hatt noen sinne.

    Dette er den beste sjampo/balsam jeg noen sinne har brukt:
    http://www.smallbones.ca/100-natural-soap-for-a-healthy-green-clean/hemp-oil-soap-shampoo-bar

    Synd det er litt pes å bestille, dyrt med porto osv. Jeg ble også litt forvirret når jeg så listen over ingrendienser nå, for jeg mener å huske at den kun inneholdt hampfrøolje og regnvann da jeg bestilte den for cirka et år siden. Det er imidlertid sjampo og balsam i ett – og virkelig det beste jeg noen sinne har brukt for å vaske håret!

    Ellers er jeg enig i det Sukkerspinnengelen sier, om at edikkvann er mye bedre enn balsam. Jeg bruker cirka 1 ss edikk som jeg blander i en halv liter lunka vann. Etter vask heller jeg edikkvannet over håret, og skyller godt. Det beste er å skylle med så kaldt vann som du bare kan klare, for å lukke hårskjellene. Jeg pleier å gå ut av dusjen, og “henge” med hodet inn i dusjen, så jeg ikke får alt det kalde vannet på kroppen – jeg kan ikke fordra å dusje i kaldt vann :-)

    Et annet tips til sjampo er natron, men bør absolutt ikke brukes for ofte fordi det kan tørke ut håret. Men natron er veldig fint å bruke innimellom, for en skikkelig rens – og særlig hvis man har brukt mye konvensjonelle hårprodukter (sjampo, balsam, gele, skum, spray osv) som ligger igjen i håret som såkalt “build up” fordi rester etter disse produktene ikke renses ut ved normal hårvask.

    Da bruker jeg cirka 1 ts natron godt utrørt og oppløst i en kopp lunka vann. Væter håret, heller over natronvannet, lar virke 1-2 minutter, masserer lett igjennom og skyller GODT. Etter dette avslutter jeg med edikkvann.

    Ellers har Chagrin Valley en del gode sjampo- og balsamsåper:

    http://www.chagrinvalleysoapandsalve.com/products/48/49/for-the-hair/shampoo-bars

    Ser de har fått en del nye produkter siden sist jeg bestilte derfra (cirka 4 år siden jeg bestilte sist), men jeg har i alle fall vært veldig fornøyd med produktene herfra. Ser også at det blant annet er Castor oil (og et par andre greier) i noen av produktene, men jeg tenker at det blir annerledes i håret enn for huden, i og med man skyller vekk det man vasker håret med – mens det man smører på huden trekker inn i huden og kommer inn i systemet i kroppen.

    Har også bestilt gode sjamposåper herfra:

    http://www.mehandi.com/shop/shampoo/index.html

  5. Smør er også fantastisk til å fjerne oljemaling fra hendene etter at man for eksempel har malt hus. Og så slipper man den ekle stanken fra whitesprit. (som på ingen måte gjør godt for huden)

  6. Atle Dørum says:

    Hei :)
    Hvilken kokosolje (merke) har du gode erfaringer med og vil du anbefale å bruke som “solkrem”, og hvor kjøper man den i butikk eller på nett ?
    Kan Bodybalm fra Nært og Kjært brukes som solkrem ?
    Ellers takk for en kjempe bra blogg ! :)

    • Nutiva sin extra Virgin kokosolje er fin, det samme er cocosa sin extra Virgin som du kjøper i helsekosten. Dr Goerg er et annet veldig fint merke som kan kjøpes i nettbutikker. Jeg ville ikke brukt Vibekes bodybalm som solkrem, det er kokosoljen som har denne unike egenskapen, men bodybalmen gjør underverker etter soling for å tilføre huden rikelig med næring, både som after-sun krem og vanlig krem ellers på kroppen, resten av året. Som kuldekrem er den også genial :)

  7. Forevers sortiment har mye av det dere etterlyser: deodorant uten aluminiumsalter, sjampoer uten parabener og sulfater, tannkrem uten fluor, vaskemiddel kun med biologisk nedbrytbare tensider. Alle pleieprodukter inneholder aloe vera til innvortes og utvortes. Ferdig tillaget og rimelig.
    Vh

Speak Your Mind

*