Artikkel om spedbarnskosthold i VOF i 2011.

Jeg er en av mange som etterlyser mer informasjon, fakta og råd rund dette med blant annet spedbarnskosthold. Nå har lavkarbo forkjemper Dag Viljen Poleszynski som også er ansvarlig redaktør i helsemagasinet VOF (vitenskap og fornuft), gitt undrende småbarnsforeldre noe å tygge på.

I utgave nr 7 i 2011 får vi 25 tips om amming og hva barnet bør spise den første tiden.

 

 Her er noen av stikkordene fra artikkelen:

– at spedbarn bør ammes gjerne et år eller lenger, morsmelk inneholder viktige nærings – og immunstoffer.

 – introduser fast føde fra 4-6 måneders alder, i tillegg til morsmelk. Tilvenningsperioden er forskjellig fra barn til barn. Når barnet har passert 1 år bør den i tillegg til morsmelk spise variert kost som resten av familien.

 – legg vekt på feite animalske matvarer, kaldpressede planteoljer (jeg vil legge til kokosolje og litt olivenolje framfor raps – og solsikkeolje), rotfrukter, grønnsaker, bær og litt frukt. Maten bør også for små barn være i samsvar med hva vi er tilpasset å spise gjennom flere tusen generasjoner. Dette for å unngå intoleranser og allergier.

 – om tilvenning. Introduser èn matvare om gangen for å følge barnets reaksjoner og i forbindelse med mulige allergier/intoleranse. Start med mat som sjelden er forbundet med intoleranse – slik som reint kjøtt, innmat, kjøttkraft, smør(ghee), avokado, rotfrukter og grønnsaker.

 – litt om matens konsistens. Finmos maten til barnet har fått tenner som kan bearbeide klumper og grovere mat, eller får til å aktivt bruke gommene.

 – mange tror kjøtt og fisk er tungt fordøyelig for småbarn. Det stemmer ikke.

 – bruk av kjøttkraft som basis i barnematen. Kjøttkraft inneholder som nevnt tidligere næringsstoffer som b.la fremmer fordøyelsen, virker utrensende på giftstoffer og øker toleransen for matvarer mange reagerer på (korn, melkeprodukter)

 – enzymer fra rå mat.

 – “pre chewing”. Tygg gjerne maten før barnet får den. Det gjør jeg ofte for minstemann. Ritualet er utbredt i dyreriket og vanlig praksis i naturnære samfunn. Tyggingen tilfører maten enzymer og gir en helt spesiell kontakt med barnet under måltidet.

 – om mating med hender framfor plast eller metallskje.

 – viktigheten av fett og fettsyrer i kostholdet. Minst 50 prosent og opp mot 70 prosent.

 – karbohydrater. Minst mulig av raffinerte kornvarer, heller karbohydrater i form av bær, litt frukt eller grønsaker. Bruker man korn eller belgfrukter bør de spires, bløtlegges eller gjæres.

 – ikke gi barna søt kumelk. Jeg vil legge til at kumelk er greit så lenge den ikke er varmebehandlet og helst fra gresspisende kyr. Og aller helst syrnet i tillegg. Fokuser på fete melkeprodukter framfor magre.

 – jord. La barna utforske, smake på og leke med jord på lite forurensede steder. God jord tilfører mineraler, vitaminer og nyttige bakterier som stimulerer immunforsvaret/reduserer risikoen for allergi.

 – unngå hvitt sukker.

 – surgrøt. Grøt lagd av kornvarer som bløtlegges og syrnes. Næringsrik og lettfordøyelig. Jeg kommer tilbake til dette, med oppskrift og fremgangsmåte.

 – viktigheten av probiotika i kosten, evt tilskudd. En god tarmflora er et av grunnlagene for et sykdomsfritt liv.

 – kontakt med dyr. Undersøkelser viser at barn som jevnlig er i kontakt med dyr har mindre utslag av allergi, astma og hudutslett.

 

 I tillegg til 25 gode tips har de lagt ut noen gode og enkle oppskrifter på hverdagsmat for småbarn som har begynt med fast føde. Mange av de samme ingrediensene som jeg har brukt her. I tillegg til grunnoppskrift på kjøttkraft, noe alle burde ha i kjøleskap eller fryseren:-)

 

1 åring som liker å spise selv, med hender og hele ansiktet:-)

Dette er råd jeg kjenner igjen og har fulgt selv siden minsten begynte med fast føde. Han har aldri hatt fordøyelsesproblemer, slitt med allergi, sykdom, intoleranser eller hudproblemer. Han er harmonisk og en glad gutt, det er jeg overbevist om at har mye med kostholdet å gjøre!

Jeg vil anbefale denne utgaven av VOF til alle småbarnsforeldre som vil ha en “grov” oversikt over hva som er gunstig med tanke på småbarn og kosthold.

Ta en titt innom dette innlegget for å lese litt mer om amerikanske kraftbabyer, det er forøvrig mange gode artikler om spedbarnskosthold inne på wapf sin hjemmeside.

Sally Fallon, damen bak Nourishing Traditions kom nylig ut med en ny bok som heter The Nourishing Traditions Book of Baby & Child Care – denne vil jeg anbefale alle som har barn og som er opptatt av kosthold. Eller alle som er opptatt av kosthold generelt!

Det finnes mange utenlandske kraftmødre som blogger om barn/spedbarn og kosthold – blant annet Kristen Michaelis med bloggen Food Renegade. Hun har flere gode internettkurs og e-bøker om tema.

Har du erfaringer og tips så del gjerne inne på forumet vårt! Har du oppskrift eller en bokanbefaling? Kanskje det er flere undrende småbarnsforeldre som setter pris på akkurat disse:-)

Comments

  1. Helene Harefrøken Helene Harefrøken says:

    Hva er en henter?

    Brukes dette i forbindelse med at man tygger maten for barnet først? Eller, hvordan gjør du det når du tygger selv først? Liksom bare “spytter” du maten inn i munnen på barnet eller hva?

  2. Hei!
    Jeg spiser selv endel sardiner. Av typen king oscar i olivenolje. Er dette ok å gi til sønnen min på 7 mnd?

    • Sardiner i seg selv er vel og bra, men jeg er mer skeptisk til embalasjen, altså hermetikk. Boksene er belagt med plast/ spraylakkert med epoxy på innsiden for at boksene ikke skal ruste og at metallet skal komme i direkte kontakt med maten. Plasten inneholder i mange tilfeller BPA som da lekker over i innholdet i boksen. Vet ikke hvor ille det er for akkurat sardiner, men mener å huske å ha lest at makrell i tomat er en versting. Men det er muligens på grunn av at tomatsausen er syreholdig, og derfor vil trekke ut mer giftstoffer fra plasten.

      http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.10980615

      Et annet aspekt er jo olivenolja, som her høyst sansynlig er langt fra noen kaldpresset, ekstra virgin olje…

      • Takk for svar :)

        King oscar, altså produsenten, påstår at boksene er BPA fri. Om det er til å stole på vet jeg ikke..
        Og oljen er extra virgin! Ellers ville jeg ikke spist den i det hele tatt.

        Men en av ingrediensene er salt. Brisling, extra virgin olivenolje, salt. 1 g salt per 100 g. Mon tro om det er problematisk..?

        • Ok, da er det muligens ikke av værstingene da. Men om boksene faktisk er BPA-fri klarer jeg ikke å google meg til. Noen sier at det brukes i noen produkter og ikke i andre. Og antagelig er det bedre enn f.eks. makrell i tomat.

          Personlig ville jeg ikke gitt det hver dag, men sånn innimellom. Å la poden tilvennes mange ulike smaker er jo også et poeng :) Det går jo an å gi annen fisk i steden, kokt eller stekt. Middagsrester og slikt.

      • Oj da. Vet du hvordan det er med markrell i tomat på tube?
        Eller med tunfisk? Hvordan kan man egentlig som forbruker vite hva tubene/boksene er belagt med? Er det vettig og foreslå merking? I så fall til forbrukerombudet?

        Vennlig hilsen
        Kristin

        Kristin

        • Det syns jeg absolutt er vettugt å foreslå! Sånn det er nå er det ingen merking og forbrukerene kan ikke med sikkerhet vite om produktene er pba-fri. Samme problemet er det med lokk på glassmat, også barnemat…

        • Jeg tenker at det er rimelig å anta at boksemat som er BPA-fritt vil reklamere for det på etiketten. I mine øyne er det et salgsmoment. Mulig jeg tar feil, men det er jo sånn med en del andre produkter (som ikke er mat) og også i andre land. Er det noe man vil spise av hermetikk hvor det ikke er klart om boksen er uten BPA, så får man nesten sende en mail til produsenten for å høre.

  3. Det er gode råd ja. Husker da de kom ut med det bladet!
    Det med chewing, det var jeg ikke helt med på da vi fikk vår førstefødte, men mannen pleide ofte å gjøre det for henne. Gøy å lese i ettertid at det er noe som er bra for barnet. Tommel opp for skikkelig babymat!

  4. Hei!

    Vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) synes det er viktig at Helsedirektoratets anbefalinger for spedbarnskosthold kommer frem (http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/Documents/Mat%20for%20spedbarn%202011.pdf), etter som disse sier noe annet enn mange av rådene som presenteres her. I anbefalingene for spedbarnsernæring som Helsedirektoratet har utarbeidet står det at introduksjon av kumelk som drikke og i grøt bør utsettes til barnet er 12 måneder. Grunnen til dette er at melk i store mengder kan fortrenge andre mer jernrike matvarer fra kosten. Etter ett års alder er som regel ikke melkeinntaket noen utfordring for jerninntaket så lenge melkeinntaket ikke overstiger anbefalingene. Helsedirektoratet anbefaler at barns inntak av kumelk og meieriprodukter tilsvarer en halv liter per dag, inkludert yoghurt. I tillegg presiseres det at det er de magre melkevariantene som anbefales fremfor helmelk, blant annet for å redusere inntaket av mettet fett.

    I Norge har det vært lovpålagt å pasteurisere konsummelk siden 1951. Det primære målet med pasteurisering, det vil si varmebehandling av melk, er å uskadeliggjøre potensielt farlige bakterier. Disse kan komme fra dyrene, bonden eller melkeutstyret som brukes. En risikovurdering gjennomført av Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet i 2010 om omsetning av upasteurisert melk konkluderte blant annet med at barn trolig vil ha økt risiko for sykdom fra for eksempel E.coli som følge av inntak av upasteuriserte produkter (http://www.fhi.no/artikler/?id=82383).

    Som et føre var-prinsipp anbefaler ikke Mattilsynet, med bakgrunn i risikovurderinger utført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), probiotiske bakterier til barn under ett år (http://vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6498&Main_6177=6498:0:31,2303&Content_6498=6187:1833143::0:6569:2:::0:0). Bakgrunnen for denne konklusjonen er at man vet for lite om langtidseffektene ved langvarig bruk av probiotika til små barn. For større barn og voksne er det ingen øvre grense for daglig mengde av probiotika, men det oppnås ingen ytterligere helseeffekt av å bruke mer enn en porsjon om dagen.

    Med vennlig hilsen
    Ingvild, ernæringsfysiolog, Melk.no

    • Det får du her anledning til :)

    • Lisa Alvestad Aarnes says:

      Har du en link til den faktiske undersøkelsen som sier at det er farlig med upasteurisert melk? Den artikkelen du linker til sier jo bare at det trolig er en større risiko, uten å gi noen konkrete eksempler eller statistikker som støtter synspunktet. Jeg kunne godt tenkt meg å lese studiene som ligger til grunn.

      Barn trenger fett og melkefett er jo noe av de sunneste og mest naturlige fettet som går an å få i seg. Har du noen som helst god dokumentasjon på at akkurat melkefett er dårlig? Jeg syns å huske at noe sånt ikke finnes, bare den generelle konklusjonen som har blitt gjort om at mettet mett er farlig og ergo er da melkefett det også. (noe som jeg forøvrig er helt uenig i, siden forskningen inneholder mange svakheter og feilkonklusjoner)

  5. Helene Harefrøken Helene Harefrøken says:

    Ikke for å være frekk her, men hvis dette Helsedirektoratet og dette Mattilsynet er så geniale – da lurer jeg på hvorfor både barn og voksne bare blir feitere og feitere, og sykere og sykere. Selv drakk jeg melk rett fra kua nøyaktig når det passet meg, i likhet med mine foreldre, mine besteforeldre, oldeforeldre osv. Vi mesket oss med skikkelig smør (i alle fall helt frem til enkelte begynte å innbille seg at en slags blanding av kjemikalier ved navn margarin var så veldig mye bedre) osv. osv. La meg bare nevne at da jeg vokste opp var det en kuriositet å se et overvektig menneske, og de sykdommene som er både vanlige og dagligdagse i dag hadde vi knapt hørt om.

    Får jeg valget mellom det som er naturlig – og det som vi mennesker har spist og mesket oss med i noen tusen år – fremfor det som på ingen måte er naturlig (til eksempel har det vel aldri vært vanlig noen sinne å drikke melk hvor fløten er fjernet – dette ble, i alle fall der hvor jeg vokste opp, kalt returmjølk – og var noe man ga til grisene) – vel, da sier det seg selv at jeg stoler langt mer på naturen og min egen logikk fremfor både Mattilsynet og Helsedirektoratet. Forøvrig synes jeg det er skammelig at disse nevnte instanser i det hele tatt godtar giftstoffer i barnemat, noe de absolutt gjør bare det er “innenfor den angitte grensen for daglig inntak”. Mattilsynet og Helsedirektoratet bør vel kanskje også lese seg litt opp på mettet fett…

    • Helene Harefrøken Helene Harefrøken says:

      Og forresten – probiotiske produkter er ikke å anbefale til barn under ett år fordi man ikke vet langtidseffekten? Men en daglig coctail av kunstige og kjemiske ingrendienser og tilsetningsstoffer (både i mat og for ikke å snakke om ulike Postman-Pat og Hello-Kitty boblebad, tannkrem, salver, sjampoer og gudene må vite hva) er helt ok fordi man liksom vet så mye om langtidseffektene av dette, eller?

      Beklager, men den dritten jeg fôret opp min lille sønn på – etter anbefalinger fra disse udugelige instansene – ga meg ikke annet enn problemer. Merkelig, da – at alle problemene forsvant som dugg for sola i det jeg begynte å gi ham ekte og skikkelig mat, slik generasjoner har laget mat til barna sine i noen tusen år nå.

  6. Kjempefint at Melk.no er representert her og minner om Helsedirektoratets anbefalinger, slik at jeg blir minnet om hvor elending jeg og min familie hadde det da vi fulgte deres anbefalinger. Dere kan ta det som en kompliment at de tar seg bryet med å uttale seg her. De skjønner at folk begynner å forstå hvor latterlig blant annet disse lettmelkanbefalingene er, og de liker det ikke. Stå på!

  7. Veldig viktig dette her:) Min første ammet jeg til han var over to år, ingen kumelk før halvannet (har ikke tilgang på upasturisert melk akkurat nå), og tygget alltid maten hans fram til han spiste selv (satt på fanget mitt under måltidene så det falt seg naturlig).
    Nå har jeg trillinger som ikke har fått morsmelk så lenge (ti mnd) pga masse problemer/sykdom hos meg, i tillegg er det ikke så lett å få til alt som en skulle ønske. tida rekker ikke og det er så mye som er viktig. Men koker kraft og får i dem variert mat. grøt av guiona og hirse med kokosfett eller linfrøolje. avokado, egg, kjøtt og fisk, null sukker. Er ganske nøye m kosten, likevel er de syke hele tiden og en sliter med mye utslett. nå er de over året. Noen tips? Baker brød, men skal begynne å spire kornet (bløtlegger quionaen til grøten). Har tatt masse blodprøver av henne m utslett men uten resultat. De får noe helmelk og noe syrnet melk / biola. probiotika har de fått hele tiden – tilpasset småinger.

    Kan ellers opplyse om at ernæringsekspert – uten å nevne navn – på UMB, er svært opptatt av at melkefett ikke er farlig! Hun mener at barn bør drikke helmelk og anbefaler smør! Husker hun sa at “det var fett som tapte og sukker som vant på 80-tallet, men egentlig var det omvendt – sukker er den store synderen!” – de som jobber på melk.no har kanskje gjemt sin gamle lærer?;)

    mvh Lina

  8. Linda. Jeg skal be Vibeke svare på denne siden hun har mer erfaring enn meg på spedbarnsmat. Jeg begynte med dette når barna var ganske store desverre. Min sønn har slitt mye med mageproblemer og tålt melk dårlig (og gluten). Han har blitt så mye bedre etter at jeg begynte å gi ham store daglige doser med gelatin og smør. Smør og annet melkefett demper betennelsestilstandene i tarmen. Jeg sørger også får å dytte kraft i det meste av mat jeg lager (masse i supper men også i ris og grønnsaker og egentlig alt som kokes, i sauser osv). Er helmelken de får pasteurisert? Isåfall ville jeg vurdert å kutte det helt ut (inkludert biola!!!) og fokusere på syrnede melkeprodukter (hjemmelaget kefir), masse smør, kraft, gelatin, eggeplommer, rent kjøtt og fisk. Men Vibeke kommer nok med mer detaljer. Anne Marit

    • Anne Marit sine tips er gode her – jeg ville absolutt kuttet ut alt av pasteuriserte melkeprodukter, har du ikke tilgang til upasteurisert ville jeg skaffet meg melkekefirkorn og syrnet h-melk fra butikken. Da har du et mye mer næringsrikt, lettfordøyelig og tarmstyrkende alternativ enn Biola. Har du kun tilgang til meierismør fra butikk er det kjempeenkelt å klarne dette så slipper du unna melkeprotein som kan skape trøbbel. Sluttresultatet er en ren fettkilde som også tåler høyere temperaturer ved steking av mat. Fremgangsmåte på bloggen til Gry! Jeg ville også kuttet linfrøolje og satset på fettkilder som kokosolje, utsmeltet talg, ekte smør(upast eller klarnet) eggeplommer og ellers animalsk fett. Det er alt man har behov for! Jeg lager en krem som inneholder bl.a talg og kokosolje – denne er kjempefin for små og store med hudproblemer. Ta kontakt med meg om du vil vite mer.
      Men hovedfokus er selvsagt maten og næring man putter i seg. Og så må man i tillegg smøre seg med tålmodighet! Det kan ta lang tid å få stabilisert tarmhelsen, men hold stø kurs og gi de små næringstett føde. Vil i tillegg anbefale deg å søke litt på WAPF sine hjemmesider – der står det mye om spedbarns – og barnekosthold. Og et godt boktips for småbarnsforeldre er The Nourishing Traditions Book of Baby and Child Care, den bestiller du på nett! Lykke til og hør gjerne fra deg igjen – kanskje du har erfaringer eller spørsmål du vil dele på forumet vårt? Vibeke :-)

  9. Hei,

    Utrolig flott og oppegående blogg du har:)

    Jeg lurer på om du har tid til å svare meg på dette:

    Vi spiser hjemmelaget kost med varierte råvarer noe a’la lavkarbo, bare at vi spiser de fleste slags grønnsaker men ganske lite poteter, spiser bær og litt frukt hver dag. Mye fisk og omtrent bare vilt el øko-kjøtt. Kornprodukter og raffinert sukker har vi kuttet helt i det daglige, og både vi og dattera vår på 8mnd har mere energi og føler oss bedre enn før i mage osv. Har lest mye om lavkarbo/naturlig kost og abonnerer på VOF, men sliter nå med å finne dokumentasjon (på norsk) der kontrollerte studier er foretatt, og det kommer frem at barn ikke tar skade- men tvert imot- av å spise middels-lavt inntak av karbohydrater og lite eller ingenting av kornprodukter. Kan du hjelpe meg med dette? Er så lei av at folk tror vi er gale som ikke gir dattera vår kornprodukter..
    Mvh
    Vendel

    • I denne bloggen fremmer vi tradisjonsmat som også inbefatter karbohydrater, men da oftest gjæret slik at de er lettere fordøyelige og også oftest brutt ned slik at de inneholder mindre stivelse.

      Men det jeg tror du kan ha nytte av å argumentere for, med tanke på kornprodukter er at spebarn mangler enzymet amylase som barnet behøver for å klare å fordøye karbohydrater før de er mellom 6-12 måneder. Noen så sent som halvannet år. Dermed er det en god idè å unngå kornmat til fordøyelsen klarer å håndtere kornmat, og da i form av surdeigsbrød/surgrøt osv… Et pedbarn har for øvrig nok magesyre og enzymer som f.eks pepsin som går spesifikt på proteinfordøyelse, til å fint kunne fordøye kjøtt og fisk, da helst skånsomt varmebehandlet. Jeg anbefaler at du får i bebis næringsstoffer/byggeklosser, noe du finner mest av i det animalske riket. Kraft, innmat, kjøtt, fisk, egg/eggeplommer osv er gullegod næring for den lille.

      Jeg anbefaler deg å lese boken: Super Nutrition for babies som du kan kjøpe her: http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=1592335039 Den koster 125 kroner og er skrevet av bla en barnelege. Et must read for småbarnsforeldre!

      Her kan du få noen forskningslinker på dette med fordøyelse hos barn, noe av forskningen er gjort på premature barn, men har absolutt overføringsverdi til normalfødte barn. Linkene mottok jeg i sin tid fra en ernæringsfysiolog:
      http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6159567
      http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2478689
      http://www.ajcn.org/content/39/4/584.full.pdf
      http://www.springerlink.com/content/q013732151177737/fulltext.pdf

  10. Tusen takk for raskt svar!:)
    Jeg mener (utifra det jeg tidligere har lest) at man ikke får mangler på næringsstoff av å utelukke korn så lenge det er bred variasjon i kosten ellers. Jeg laget brød av knuste nøtter frø og egg siden mannen min uansett ikke tåler gluten, uten påvist cøliaki, men kanskje han tåler surdeigsbrød:)

    Ja jeg gir henne mye av det du nevner, og bruker matvarer med karbohydrater som litt frukt og belgvekster flere ganger i uken, og hver dag store mengder grønnsaker av ulike slag. Jeg har både kokt viltkraft, laget leverpostei og bruker mye egg og ellers fisk og kjøtt av økologisk og vilt:)
    Skal bestille boken du nevner, tusen takk for det tipset også:)

Speak Your Mind

*